Bakgrunnsnotat - bortforpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen

Dette dokumentet danner grunnlaget for de viktigste endringene Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) ønsker å gjøre i forpaktningsordningen. Dokumentet er et diskusjonsgrunnlag for to åpne møter som skal avholdes i midten av oktober. Innspillene herfra vil være med og forme et høringsutkast til nye retningslinjer som FeFo sender ut i etterkant av møtene. Nye retningslinjer for forpaktning vil bli behandlet av styret i januar 2014. FeFo vil gjennomføre en utvidet høring der både forpaktere, lokalt næringsliv og brukere av vassdragene skal høres.

Bakgrunn og rammeverk for forpaktningsordningen

Kort historikk

Gjennom forpaktningsordningen har Staten ved jordsalgsmyndighetene, Statskog og senere Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) forpaktet bort fiskeretten i de fleste vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye i Finnmark. De tidligste bortforpaktningene skjedde til privatpersoner allerede på slutten av 1800-tallet. Den første foreningen som forpaktet et vassdrag var Sportsfiskerforeningen i Kvalsund som forvaltet Kvalsundvassdraget i årene 1925-1926. I årene 1927-1930 ble dette vassdraget forpaktet av Vest-Finnmark jeger og fiskerforening. Samme forening fikk forpaktningen av Repparfjordelva i 1931 og har hatt den siden. Forpaktningen av Repparfjordvassdraget er derfor den lengste sammenhengende forpaktning i Finnmark.

Det var først i 1950 og -60 årene at forpaktningene begynte å få et stort omfang. Formålet med forpaktningene var å få bedre tilsyn med elvene, sikre lokal forvaltning og sørge for allmennhetens og lokalbefolkningens tilgang til fiske. Ordningen ble utviklet i takt med at det ble dannet lokale lag og foreninger som fikk forpaktning. I 1977 ble ordningen formalisert gjennom egen forskrift for bortforpaktning av statens fiskerett i laksevassdrag i Finnmark fylke. Denne forskriften ble avløst av forskrift om fiskeforvaltning på statsgrunn i 1992 som igjen ble avløst av Finnmarksloven ved ikrafttredelsen 1. juli 2006.

Finnmarksloven

Ved ikrafttredelse av Finnmarksloven overtok FeFo eiendomsretten og forvaltningen av det som tidligere var statsgrunn i Finnmark. Dette inkluderer fiskeretten i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye. Retten til fiske forvalter FeFo på vegne av alle bosatte i Finnmark. Forvaltningen skal jf Finnmarkslovens § 1 skje på en «balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv». I dette legger FeFo at vi sammen med andre skal forvalte alle ressurser på Finnmarkseiendommen på en bærekraftig måte, bidra til vekst og utvikling på en måte som sikrer hensynet til fremtidige generasjoner. Alle verdier på Finnmarkseiendommen skal forvaltes på en slik måte at alle får ta del i utvikling og verdiskaping.

Kapittel tre i loven har bestemmelser om de fornybare ressursene på FeFos grunn. Hovedprinsippet (§21) for forvaltningen er i tillegg til § 1 at den skal følge annen lovgivning og bevare naturens mangfold og produktivitet. De relevante bestemmelsene for fiske i laksevassdragene er gjennomgått nedenfor. I § 23 bokstav c er retten til fiske i vassdrag med stang og håndsnøre tildelt fylkets befolkning. I § 25 beskrives adgangen for andre. Bestemmelsen slår fast at enhver har adgang til fiske i vassdrag med stang og håndsnøre. Hjemmel til å forpakte bort laksevassdragene er beskrevet i § 26. Dette kan

gjøres for inntil 10 år av gangen til lokale lag eller sammenslutninger som har som formål å fremme allment jakt, fangst og fiske. Den siste paragrafen i kapittelet (§27), beskriver nærmere vilkår for utnyttelse av fornybare ressurser og innskrenkninger av utnyttelsen. I korthet kan nevnes at FeFo kan sette vilkår og begrensninger for utnyttelsen av fornybare ressurser som nevnt §§ 22 og 23, i dette tilfelle avgrenset til fiske i laksevassdragene.

Strategisk plan

FeFo har brukt mye tid og ressurser på å utarbeide en strategisk plan. Planen har vært på høring i politiske miljøer, administrative miljø, blant lag og foreninger og i befolkningen generelt. Planen ble utarbeidet i 2007 og revidert i 2011. I forbindelse med begge planprosessene ble det avholdt folkemøter rundt om i Finnmark for å få innspill om hva folk var opptatt av. Den strategiske planen legger overordnede føringer på det arbeidet FeFo gjør og er et viktig redskap for hvordan FeFo skal tolke Finnmarksloven og prioritere i arbeidet med fornybare ressurser generelt og lakseforvaltning spesielt. Kjerneverdiene til FeFo er å være forutsigbar, langsiktig, utviklende og samspillende. Disse verdiene skal gjelde for all aktivitet FeFo har.

I strategisk plan står det følgende; «det skal legges vekt på utmarkas betydning som identitetsskaper og arena for næring, utmarkshøsting og opplevelser.» Dette henspeiler blant annet på at fiske i laksevassdrag er viktig for befolkningen som identitetsskaper og vassdraget utgjør et viktig sted for å ivareta høstingstradisjoner og opplevelser. Vassdragene og fisket der har i tillegg betydning for både lokalt og regionalt næringsliv. Dette understrekes også ved at FeFo skal «tilrettelegge for en bærekraftig høsting og bruk og ivaretakelse av utmarkas miljøverdier

I Finnmark har vi gode lakseressurser. Dette skyldes naturgitte betingelser, men det har også i mange år blitt lagt ned et betydelig arbeid fra grunneier og forpaktere for å sikre og forbedre tilgangen på laksefiske både i sjø og i elvene. Det er jobbet mye med reguleringer, og strategisk plan sier at reguleringer «skal utformes i dialog med brukergrupper og rettighetshavere, og varsles i god tid.» De «kan innføres av hensyn til ressursen, av hensyn til utøvelsen av fiske og av hensyn til brukergrupper. Ved regulering skal nærhet og tradisjonell bruk tillegges vekt.» Det betyr at dersom beskatningen er for høy til at den er bærekraftig så skal den reduseres til et bærekraftig nivå.

Ved oppbygging av bestander, slik som vi nå gjør for å nå gytebestandsmålet og forvaltningsmålet, kan reguleringene være strengere enn det som er nødvendig for å sikre bærekraftige bestander. Når bestandene er bygget opp skal man vurdere å redusere begrensningene slik at de samsvarer med en beskatning på bærekraftig nivå. FeFo har mange interesser å ivareta i forvaltningen av areal og ressurser på FeFo-grunn, og i mange tilfeller kan det være interesser som står i motsetningsforhold til hverandre. For vassdrag med anadrom fisk er de viktigste interessentene fiskere (lokale og tilreisende), forpaktere, reiseliv og annet næringsliv og lokalsamfunnet for øvrig. FeFo må ha en balansert forvaltning som tar hensyn til de ulike interessene på en best mulig måte.

FeFos overordnete føring med hensyn på fornybare utmarksressurser er å sikre god tilgang både for Finnmarks befolkning og tilreisende, og at prisnivået ikke er urimelig høyt for de ulike brukergruppene. I forhold til prising og tilgang legges nærhet til ressurs til grunn som et viktig premiss.

Endring i offentlig forvaltning

Etter at FeFo overtok forvaltninga av de fleste lakseelvene i Finnmark har det skjedd betydelige endringer i det offentliges styring av lakseelvene. Lovverket er innskjerpet og det er innført gytebestandsmål i de fleste av lakseelvene på Finnmarkseiendommen. Det

offentlige har innført midtveisrapportering og bruk av fredningssoner for å regulere fisketrykket. Alle disse endringene har ført til skjerpede krav til forpaktere og betydelig mer arbeid, som blant annet krav til godkjenning av driftsplan for vassdragene.

Omlegging av forpaktningsordningen

Samtidig med endringene i det offentlige regelverket har elver der FeFo er rettighetshaver opplevd en stor økning i fangstene. I 2006, da Finnmarkseiendommen ble opprettet, ble det registrert en fangst på 51 tonn. I 2012 ble det fanget 65 tonn, noe som tilsvarer en økning på 27 % i disse elvene. I de andre elvene i Finnmark, hovedsakelig Neiden-, Tana- og Altaelva har fangsten gått fra 75 tonn til 78 tonn laks, en økning på 5 % i samme periode.

I takt med bedret fiske har også salg av kort i FeFos forpaktede vassdrag økt fra en omsetning på 3,8 mill kr i 2006 til 8,1 mill kr i 2012. Disse endringene gjør at forvaltningen av lakseelvene, som i stor grad er videreført fra tiden før FeFo, trenger en gjennomgang. Kontraktene er også stort sett en videreføring av tidligere avtaler. Hverken eksisterende kontrakter eller retningslinjene har vært tilpasset de krav som stilles til FeFo som fiskeretthaver og til forpakterne som praktiske forvaltere, eller til de verdier som fiskeretten i dag skaper. FeFo forpakter bort fiskeretten i vassdragene på vegne av befolkningen i Finnmark, og verdiene skapes med bakgrunn i den. FeFo har ansvar for at de verdier som skapes gjennom fiskeretten i lakseelvene blir godt forvaltet av forpakterne, til beste for Finnmarks befolkning.

Problemstillinger

Under beskrives de viktigste problemstillingene som FeFo ønsker tilbakemelding på knyttet til kommende høring vedrørende nye retningslinjer for forpaktning av laksevassdrag på Finnmarkseiendommen. Vilkårene FeFo har å forholde seg til oppsummeres til hvert enkelt punkt. Det er også mulig å komme med innspill til andre problemstillinger.

Søknad

De fleste av våre vassdrag har vært forpaktet bort til samme forpakter i en årrekke. I hovedsak vil nok dette også skje i framtiden. I noen vassdrag har det enkelte ganger vært flere søkere, og Finnmarksloven åpner i prinsippet for at ethvert lag eller sammenslutning kan søke om forpaktning. Tidligere har erfaring med forpaktning og antall medlemmer med fiskerett vært blant kriteriene for å skille søkere. I dag er det like viktig å få vite om bestandsovervåking og tilrettelegging. Her er det mange mulige alternativ. FeFo ønsker innspill på hvilke kriterier som er best egnet til å skille søkere. FeFo vil også vurdere å lyse ut forpaktningene når de blir ledige slik at alle får lik rett til å søke om forpaktning og at flest mulig blir gjort oppmerksomme på dette.

Innspill

Hermann Ananiassen:

Bestandsovervåking, tilrettelegging og lokal kunnskaper.

Børselv JFF:

Godkjent driftsplan betingelse for videreføring

Ny forpakter må ha vilje og evne til å følge opp biologiske tiltak i godkjent driftsplan.

Berlevåg JFF:

Lokal tilknyttning.

Planer og ressurser for bestandsovervåking og kontroll.

Fremme et godt oppsyn og en forvaltning som også legger til rette for fiskere lokalt og utenfra..

Lakselv grunneierforening:

Gammel forpakter bør gis forrang fremfor nye der forutsetningene er forholdsvis like.

Kåfjord JFF:

Kun lag og foreninger ikke enkeltpersoner eller foretak får forpakte.

Bør ha lokal tilknytning.

Sør-Varanger JFF:

Erfaring, medlemstall, kunnskap til å drive ressursforvaltning og akseptere at forpakter skal drive verdiskaping på vegne av samfunnet og sikre allmennhetens og lokalbefolkningens fiske.

Porsanger Sameforening:

Organisasjonen bør ha åpent medlemskap for å sikre demokrati for lokalbefolkningen.

Stabbursdalen elveeierlag:

Lokale lag må likebehandles ved søknad.

Lagets vedtekter er viktig og praktiseres konsekvent.

Innspillsmøte Tana:

Må sette strengere krav til hva som skal til for å få forpakte elvene

Lokal tilhørighet og kompetanse viktig ved søknad

Må være reel mulighet for å få forpaktning for nye søkere

Innspillsmøte Stabbursnes:

Viktig med mange punkter til å skille forpakterne på i søknaden.

FeFo bør stille krav til innholdet i vedtekter.

Momenter til vurdering

Skal gjeldende driftsplan gjelde for ny forpakter inntil ny er utarbeidet og godkjent?

Forpaktningskontraktenes varighet

Tradisjonelt har varigheten av forpaktningskontraktene vært fem år. Dette for at det skal være en forutsigbarhet for forpakter samtidig som det ikke skal gå for lang tid mellom hver gang forpaktningsvilkårene og driften av elva er oppe til revisjon. I tillegg gir dette muligheten for at andre kan søke og få en mulighet til å overta. Finnmarksloven åpner for forpaktning inntil 10 år av gangen og FeFo ser at dette vil kunne gi forpaktere ytterligere forutsigbarhet. FeFo ønsker å gjøre en vurdering av hvor lenge forpaktningskontraktene skal gjelde og om varigheten eventuelt skal kunne variere fra kontrakt til kontrakt.

Innspill

Hermann Ananiassen:

10 år og ett års oppsigelsesfrist

Børselv JFF:

10 år med 1 års prøvetid for nye forpaktere

Kontrakt kan heves dersom biologiske tiltak i driftsplan ikke følges opp

Berlevåg JFF:

Minst 10 år. Dette gir forutsigbarhet og mulighet for langsiktige investeringer.

Lakselv grunneierforening:

Minst 10 år, eventuelt med en evaluering halvveis.

Sandnes IL:

10 år

Kåfjord JFF:

Nye forpaktere 5 år og gamle 10 år.

Sør-Varanger JFF:

Lenger enn fem år.

Langfjorden JFF:

Kontrakten bør inngås for 10 år av gangen og fornyes automatisk med ett år av gangen inntil en sier den opp. FeFo kan da heve kontrakten hvis foreningen ikke overhoder sine forpliktelser.

Porsanger Sameforening:

Bør ikke være lenger enn fem år for å hindre eierskap.

Ved 10 år krever det større mulighet for innflytelse fra ikkemedlemmer og at FeFo har gode sanksjonsmuligheter.

Innspillsmøte Tana:

Så lang forpaktningstid som mulig

Mulighet for 5 + 5 år enkel forlenging dersom det ikke er andre søkere

Innspillsmøte Stabbursnes:

Fra forpakteres side et ønske om lang forpaktningsperiode.

Momenter til vurdering

Gå for 10 år men åpne for nye søknader etter fem, syv?

Evaluering av forpakter bør skje kontinuerlig men kanskje legge inn ekstra innsats halvveis og denne kan gå begge veier?

Bruk av inntekter

I forarbeidene til Finnmarksloven fremkommer det av kommentarene til § 26 om bortforpaktning at FeFo kan stille krav til hvordan et eventuelt overskudd fra forpaktning skal benyttes. Finnmarksloven stiller bare krav om at forpaktende forening skal ha som mål å fremme allment jakt, fangst og fiske, men etter FeFos vurdering bør inntektene øremerkes tiltak knyttet til vassdraget. Det er viktig at elvene drives nøkternt uten unødvendige kostnader for å sikre at fisket skal være rimelig. Samtidig skal vi hente ut verdier til beste for alle innbyggerne i fylket. Inntektene skal også være slik at det er mulig å utvikle elvene og forpakterne må sitte igjen med noe som gjør forvaltning av anadrome vassdrag attraktivt. Vi ser behov for å diskutere hvordan verdiene som skapes bør brukes til beste for vassdraget, men også til beste for innbyggerne i Finnmark, jf. Finnmarklovens § 1.

Innspill

Hermann Ananiassen:

Midlene bør øremerkes for bruk i elva

Verdier som skapes må brukes til beste for vassdraget, brukere og innbyggere i Finnmark

Børselv JFF:

Uaktuelt at FeFo skal overstyre bruken av et eventuelt overskudd.

Berlevåg JFF:

Foreningen bidrar økonomisk til drift av elva. Den skaper ikke noe overskudd.

Lakselv grunneierforening:

Det bør være rom for større prisforskjeller. Høy pris inngir kvalitet og Finnmark er fortsatt billig i forhold til den kvaliteten vi leverer.

Forpakterne bør få styre økonomien slik at det er rom for å ansette folk.

FeFo bør jobbe for profesjonalisering av driften til de store.

Sandnes IL:

Midler bør øremerkes elva men det bør være økonomiske muligheter for laget å få noe inntjening fra elva.

Sør-Varanger JFF:

Nøktern drift og midlene skal brukes i vassdraget.

Samtidig må foreningen kunne bruke midler til annet foreningsarbeid som igjen er med på å sikre fortsatt arbeid med elvene.

Viktig å sette av midler til en støtteordning.

Innspillsmøte Tana:

Økte inntekter gir økt ambisjon og utgifter

Nye krav og høyere aktivitet gir økte utgifter

FeFo må ikke blande seg inn i økonomien.

Momenter til vurdering

Inntekter som elva skaper tilhører fellesskapet men foreningene er med på å skape en merverdi og graden av dugnadsarbeid varierer. Dugnadsarbeid bør og skal lønne seg. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad betalingen skjer med midler skapt av elva kontra foreningen.

Forpaktningsavgift

Forpaktningsavgiften skal dekke FeFos administrasjon av ordningen og deler av avgiften kanaliseres tilbake til vassdragene gjennom tildeling av tilskudd til forpakta laksevassdrag. Fra noen forpaktere er det kommet innspill på at avgiften er for stor. Dette gjelder utelukkende fra forpaktere med betydelige fiskekortinntekter.

Ordningen er at man skal bidra etter evne. FeFo har et betydelig antall vassdrag med meget lav inntekt, og det er ønskelig at også disse skal kunne drives på en god måte. Forpaktere med lave fiskekortinntekter prioriteres foran de med høy inntekt ved tildeling av tilskudd. Oppsyn og bestandskartlegging prioriteres foran tilrettelegging og forskning.

FeFo ser behov for å ta inn gratiskort i beregningen av forpaktningsavgift fordi det enkelte steder deles ut uforholdsmessig mange gratiskort (mer enn 50). Verdien av disse kortene skal synliggjøres og det skal være en bevisst holdning til bruk av slike kort. Det er ikke et ønske om å avskaffe muligheten for å dele ut gratiskort som kompensasjon for dugnad. Gratiskort til reindrift og de under 16 år vil ikke bli tatt med ved slik beregning.

FeFo ønsker innspill på forpaktningsavgiften og tilskuddsordningen samt FeFo sin administrasjon av ordningen.

Innspill

Børselv JFF:

40 % av forpaktningsavgiften bør settes av til tilskuddsordning.

Lakselv grunneierforening:

De store skal bidra med mer enn de små men bør også kunne få støtte gjennom tilskudd.

Ikke enig i forpaktningsavgiften slik den er i dag.

Årlig regnskap for bruken av forpaktningsavgiften.

Kåfjord JFF:

Ordningen bør videreføres

Sør-Varanger JFF:

Etablere en ordning som i større grad sikrer økonomiske resurser til å gjennomføre tiltak i elvene.

FeFos inntekter gjør dem ikke i stand til å drive en aktiv fordelingspolitikk.

Langfjorden JFF:

Videreføring av dagens ordning.

Porsanger Sameforening:

Ha en progressiv forpaktningsavgift.

FeFo bør også kunne gi støtte til andre enn forpaktere.

Innspillsmøte Tana

Forpaktere som bidrar synes det er dyrt nok, de som mottar støtte skulle ønske seg mer penger til støtteordningen.

FeFo og forpakter deler utgifter og inntekter.

Felles regnskap og kontoplan for å sammenligne utgifter, inntekter.

Samordne kompensasjon/betaling for samme type tjenester?

Det må være økonomisk interessant for foreningene å drive.

Innspillsmøte Stabbursnes:

Forpaktningsavgiften må ikke økes. Ønske om å få vite hva den blir brukt til.

Beregning av forpaktningsavgift, brutto eller netto, Begge innspill kom.

Overføring av verdier mellom forpaktere

Mange forpaktere har hatt forpaktning i over 30 år og på denne tiden har det blitt bygget opp betydelige verdier i enkelte vassdrag. Blant annet er det i dag mer enn 30 hytter i de forpakta elvene. I noen vassdrag er det flere hytter. Noen hytter nyttes til oppsyn andre hytter til ulike formål. FeFo ser behov for en tydeliggjøring av hvordan driftsutstyr, laksetrapper og oppsynshytter skal håndteres i forpaktningskontrakten. Det er behov for en gjennomgang av dagens hytter som er knyttet til forpaktning av vassdrag, og på dette grunnlaget foreta en vurdering på hva som er oppsynshytter, hvilke som eventuelt skal vurderes omgjort til foreningshytter og om noen skal fjernes.

For å sikre at også andre lokale foreninger skal ha en reell mulighet til å forpakte et vassdrag, er det viktig at ny forpakter kan ta i bruk eksisterende utstyr som følger med forpaktningen eksempelvis fisketeller, utedoer og oppsynshytter. Samtidig er det ingen tvil om at foreninger som har forpaktet vassdrag lenge og har lagt ned stor frivillig innsats i dette arbeidet, kan ha ønske om kompensasjon for denne innsatsen. FeFo ønsker innspill fra forpakterne og andre på hvordan slik overføring kan skje på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Hermann Ananiassen:

Driftsutstyr, laksetrapper laksetellere mm. overdras til ny forpakter.

Oppsynshytter uten festekontrakt overdras ny forpakter mot takstpris eller annen form for kompensasjon.

Børselv JFF:

Alt er foreningenes eie. Overdragelse kan kun skje ved kompensasjon.

Berlevåg JFF:

Verdier som er skapt til nå er foreningenes eie.

Foreningene skal kompenseres ved overføring av verdier.

Dersom utstyr skal være elvas eiendom må FeFo bidra til innkjøp i større grad.

Lakselv grunneierforening:

Overdragelse skjer gjennom betaling.

Sandnes IL:

Eierskap til utstyret må avklares i kontrakten.

Kåfjord JFF:

Enkel infrastruktur som laksetrapper, benker, utedo osv bør følge forpaktningen.

Hytter som er satt opp uten støtte fra FeFo bør følge foreningene.

Sør-Varanger JFF:

Det rettslig og økonomiske grunnlaget for hytten må klargjøres før avtaler om overføring kan ingås.

Langfjorden JFF:

Overføring må skje etter takst.

Innspillsmøte Tana:

Verdier må kompenseres

Skille ved 2014. Gamle verdier behandles særskilt. Klare linjer for hvordan nytt skal håndteres.

Må finn ut hva som tilhører elva og hva som tilhører foreningen.

Innspillsmøte Stabbursnes:

Hvordan skal eventuell gjeld håndteres?

Overføring av verdier må kompenseres. Forhandling mellom fefo og tidligere forpakter. Skjønn ved uenighet.

Momenter til vurdering

Vi må finne et system der vi kan skille på elvas «eiendeler» og foreninga sine som er rimelig for alle parter?

Vi bør skille på det som har vært og det som skal gjelde i fremtiden.

Kompensasjon for dugnadsarbeid i regi av forpakter

Forpakterne har i stor grad lagt opp regimer der det er ekstra billig for medlemmer å kjøpe fiskekort. Gratiskort brukes som avlønning for dugnadsarbeid som oppsyn, styrearbeid osv. I utgangspunktet var det slik at billige medlemskort skulle være kompensasjon for dugnadsarbeid, og sesongkort var ikke knyttet opp mot medlemskap, men ble kun solgt til elvedalens eller kommunens befolkning. I dag ser man svært ulik praksis blant forpakterne på dette. Det er behov for transparente ordninger som sikrer at eventuell bruk av gratiskort og sesongkort skjer på en enhetlig måte blant forpaktere og at det er mulig for FeFo å føre kontroll med ordningene.

Det er behov for å avklare hva som er kompensasjon for arbeidet med forpaktningen («dugnadskompensasjon») og hva som er felles ressurser som skal brukes på elva («til beste for innbyggerne i Finnmark»). Hvordan kompensasjonen til forpakterne skal skje må diskuteres. Skal det skje gjennom penger til foreningen, billige kort til medlemmer, gjennom gratiskort, en blanding av disse eller kun det ene eller andre? Skal alle foreningene få samme kompensasjon eller skal det kompenseres etter dugnadstimer, antall solgte kort, eller etter antall mil lakseførende strekning? Det er mange forhold som trenger en gjennomgang og det blir vanskeliggjort av at noen foreninger har elver hvor det ikke selges kort mens andre selger kort for store beløp.

FeFo ønsker innspill fra dagens forpaktere og andre på hva man ser som hensiktsmessige måter å kompensere forpaktere på og hvordan dette kan gjøres enhetlig for alle forpaktere.

Hermann Ananiassen:

I Komagvær er plikten til å delta på dugnad vedtektsfestet.

Billigere sesongkort inngår som kompensasjon for dugnadsarbeid.

Bruker ikkje gratiskort som kompensasjon for arbeid ved større arbeider betales arbeiderne.

Børselv JFF:

Det er dugnaden som skaper overskuddet uten gratiskort forsvinner dugnaden.

Berlevåg JFF:

BJFF gir ingen økonomisk kompensasjon for dugnad.

Lakselv grunneierforening:

Det bør være mulighet for å gi gratiskort for dugnadsinnsats

Ken-Roar Iversen:

I mindre elver bør det åpnes for særregler for å stimulere til dugnadsarbeid.

Gratis sesongkort bør kunne brukes som kompensasjon. FeFo kan stille krav til hvordan gratiskort skal brukes.

Kåfjord JFF:

Bruk av frikort bør begrensen

Gratiskort bør inngå i beregning av forpaktningsavgift.

Sør-Varanger JFF:

Støtter inntektsføring av frikort. Forpakter fører nettoinntekt på salg som utgift på elvedriften.

Innspillsmøte Stabbursnes:

Må ta vare på den lokale entusiasmen.

Momenter til vurdering

Er det dugnad når det forventes betaling med gratis sesongkort?

Hva med de billige medlemskortene er ikke det kompensasjon for dugnad?

Bruken av gratiskort bør reguleres, og billige medlemskort knyttes til dugnad.

Kortordninger

FeFo ser også behov for å få en enhetlig praksis på hvilke korttyper som skal være tilgjengelige for ulike grupper av fiskere, og hvilke prisrammer som skal gjelde for forpaktende vassdrag i Finnmark. Med utgangspunkt i Finnmarksloven ser FeFo det som naturlig at ulike korttyper (døgnkort, ukekort, sesongkort) knyttes opp mot bosted, og ikke om kortkjøper er medlem i forpaktende forening eller ikke. Her er det adresse i folkeregisteret som er gjeldende adresse og bestemmende for hvilken korttype man kan få kjøpe.

Det er også behov for en enhetlig praksis for hvilke fordeler man som medlem av en forpaktende forening skal kunne få. Alle medlemmene må få de samme mulighetene til å delta i jobben med forpaktningen og dermed de samme fordelene. Det skal ikke være slik at bare noen får tilbud om å delta på dugnadsjobber og så få betalt med for eksempel gratis kort eller redusert kortpris.

Når det gjelder prisnivå på fisket så har det utviklet seg et stort spenn mellom ulike vassdrag, og FeFo vurderer at det er behov for å få på plass tydelige rammer som angir makspris og minimumspris for ulike kort til ulike grupper fiskere. Dette for å sikre forutsigbarhet for brukerne, uavhengig av hvilke vassdrag man fisker i og hvem som er forpakter.

Det er rimelig at det er en viss forskjell i kortpris for lokale fiskere (kommune og Finnmark) og tilreisende fra Norge og andre land. Ringvirkningene av tilreisende fiskere for reiseliv og øvrig lokal næringsliv er imidlertid betydelig. Det er derfor viktig at prisnivået for tilreisende fiskere ikke blir urimelig høyt.

FeFo ønsker innspill fra dagens forpaktere og andre på en innføring av rammer for korttyper og priser, eventuelt på hva som er rimelige rammer for prising av kort, og om bruk av gratiskort som kompensasjon for dugnadsarbeid.

Hermann Ananiassen:

Støtter tre typer kort.

Alle må kunne kjøpe sesongkort differensiert på pris.

Må vurdere fiskere fra andre kommuner som «hører til» vassdraget, som hyttefolk.

Børselv JFF:

Mest mulig like kortordninger.

Fri prissetting mellom elvene.

Medlemskort lavere pris.

Sesongkort til medlemmer som bor i Finnmark og lokale.

Berlevåg JFF:

Like muligheter for alle å kjøpe døgn..

Lakselv grunneierforening:

FeFo bør ha et rammeverk lik i dag.

Prisnivået på laksefiske i Finnmark er kunstig lavt.

Fiskerettshavere bosatt utenfor Finnmark skal de ha samme billige sesongkort som bosatte på FeFo grunn.

Sandnes IL:

Gratis sesongkort bør kunne gis for dugnad

Ken-Roar Iversen:

Kortordning som i dag.

Kåfjord JFF:

Felles mal for priser på kort. Pris settes i forhold til fiskearter og volum

Sesongkort forbeholdes medlemmer.

Sør-Varanger JFF:

Det bør kompenseres gjennom kortordningen for at det er ulike kostnader ved drift av de ulike vassdragene.

Langfjorden JFF:

Liker ikke at prisene avgjøres av bosted.

For å likestille alle medlemmer skal sesongkort kun selges til medlemmer.

Ved fastsettelse av prisklasser må det skilles mellom lakse- og ørretelver.

Porsanger Sameforening:

Rimelig med en prisdifferensiering mellom vassdragene. Dersom man prøver å motarbeide de ulike elvenes markedsverdi for stor grad, vil dette kunne føre til lavere inntekter og en uønsket svart økonomi.

Kortordningen bør standardiseres med tanke på hvilke typer kort som selges og hvem som kan kjøpe dem.

Prisdifferensiering bør knyttes til bosted og ikke medlemskap.

Billige medlemskort gjøres gjennom at foreningene subsidierer de som skal ha dem.

Prisklassene går på kommunen, fylket så andre.

Ved innskrenkninger skal nærhet tillegges vekt.

Innspillsmøte Tana:

Skal medlemmer som ikke bidrar med annet enn kontingent få billige kort?

Klassifisering av elver etter fangst kan gi lavere fangstrapportering.

Medlemmene velger og bestemmer gjennom årsmøtet. Dette er en utfordring i forhold til hvordan penger skal brukes og prisene på kort til medlemmer.

Frikortordningen må bestå ta de som misbruker.

Sesongkort kun for medlemmer

IInnspillsmøte Stabbursnes:

Forpakter ønsker stor grad av frihet i forhold til kortpriser, korttyper, hvem som skal få kjøpe de ulike korttypene og forhåndssalg.

Må være rom for ulikheter. Det er store forskjeller mellom vassdragene og de som driver dem.

Sesongkort kun til medlemmer/ ev kommunens innbyggere.

Momenter til vurdering

Ungdomskort, medlemskort, kommune, fylke, bosatte utenfor Finnmark

Skal vi tillate eget kort for utlendinger?

Døgnkort, ukekort, sesongkort.

Sesongkort bør være tilgjengelig for kommunens innbyggere

Viktig med billige kort

Forhåndssalg av kort

FeFo og de forpaktende foreninger har forpliktet seg til å sørge for fremme av allment fiske. I enkelte vassdrag blir kortene forhåndsolgt, og det er da i perioder ikke mulig å få tak i kort. Forhåndssalg av kort gir forutsigbarhet for tilreisende fiskere som planlegger ferien sin tidlig, men reduserer finnmarksfiskeren sin mulighet til å ta en spontan-tur til en nabokommune for å fiske laks dersom alle tilgjengelige kort er solgt. FeFo har fått tilbakemelding fra fiskere bosatt i Finnmark som ikke har fått kjøpe kort når de har ønsket å fiske i annen kommune, fordi alle døgnkort var solgt over internett i mars samme år. FeFo ønsker å vurdere ordninger som balanserer forutsigbarhet for tilreisende og tilgjengelighet for fylkets innbyggere. Dette kan gjøres ved at kun en andel av alle tilgjengelige kort skal kunne forhåndsselges. Det kan også skilles mellom kort til bosatte i Finnmark og bosatte utenfor. FeFo ønsker innspill fra dagens forpaktere og andre på hvordan man best ser for seg forhåndssalg av kort som balanserer mellom tilreisendes forutsigbarhet og finnmarkingers behov for tilgang til kort «på dagen».

Hermann Ananiassen:

Krav og salg av fiskekort må komme klart frem av kontrakten.

Børselv JFF:

Personlig oppmøte det beste pga utveksling av informasjon. I Børselv kan bosatte i Porsanger bestille kort 2 dager i forveien.

Lakselv grunneierforening:

FeFo bør tillate forhåndssalg. Tilreisende fiskere ønsker det slik at de kan planlegge tid for ferie og booke reise og overnatting.

Forhåndssalg gir forutsigbarhet i forhold til budsjetter og omsetning. Ikke så avhengig av utviklingen i sesongen og været.

Kåfjord JFF:

Viktig at en andel ikke forhåndsselges for å sikre allmenningens fiske.

Momenter til vurdering

Forhåndssalg av kort til bosatte utenfor Finnmark uproblematisk?

Det er forskjell på brukeren som bestiller og de som bare dropper innom. Hvilke brukere skal FeFo satse på? Skal vi overlate disse vurderingene til forpakter?

For bosatte i Finnmark stiller det seg litt annerledes. Her bør det være noen kort tilgjengelig på dagen for fisket. Kanskje?

Ønsker vi drop in fiskere?

Meget gunstig for reiselivet å kunne forhåndsbestille kort til sine kunder.

Sanksjonsmuligheter ved mislighold av avtaler

Forpaktningskontraktene som er brukt hittil er ikke tilpasset Finnmarksloven og gir begrenset adgang til sanksjonering ved brudd på bestemmelsene i Finnmarksloven og vilkårene for øvrig. Det er derfor behov for å presisere at FeFo skal kunne gi pålegg om endring av reguleringer mv. som ikke er i samsvar med retningslinjer og offentlige bestemmelser, samt heve kontrakten ved manglende oppfølging av pålegg og klare brudd på regelverket. FeFo kan ikke avtale seg vekk fra det ansvaret som ligger til FeFo gjennom Finnmarksloven og dens forarbeider. Det er derfor avgjørende at FeFo har sanksjonsmuligheter ved mislighold av kontraktene, og at disse utformes på en måte som er entydig med hensyn til hva som regnes som mislighold.

Børselv JFF:

Sanksjonsmuligheter ved mislighold er naturlig, men det må klarlegges hva som regnes som mislighold.

FeFo har ansvar overfor lokalbefolkningen og må ta hensyn til aldres tids bruk og hved. Ved uenighet mellom FeFo og forpakter må problemet kunne legges frem for uhildet tvistenemnd eller rettsinstans.

Berlevåg JFF:

Sanksjonsmuligheter ved mislighold er naturlig, men det må klarlegges hva som regnes som mislighold.

Ved uenighet mellom FeFo og forpakter må problemet kunne legges frem for uhildet tvistenemnd eller rettsinstans.

Lakselv grunneierforening:

Fastsette et overordnet rammeverk med klare sanksjonsmuligheter.

Sandnes IL:

Sanksjonsmuligheter og hva som regnes som mislighold må klargjøres i kontrakten.

Kåfjord JFF:

Støtter FeFo s mulighet til å si opp avtaler ved alvorlige brudd på regelver og manglende oppfølging av pålegg.

Innspillsmøte Tana:

Sanksjonsmuligheter må være balansert

Momenter til vurdering

Finne frem til en meglingsløsning før brudd eller pålegg.

Desinfiseringsordningen

Det har vært en del fokus på desinfisering av fiskeutstyr de siste årene. Det er viktig at våre forpaktere legger forholdene til rette og sørger for gode muligheter for å desinfisere utstyret. Desinfiseringen må gjennomføres slik at ønsket effekt oppnås. Mattilsynet har utarbeidet retningslinjer for dette og det er viktig at alle som skriver ut attester får opplæring i dette. For kunden er det viktig med tilgjengelighet og at det ikke blir så store kostnader med desinfiseringen at de prøver å lure seg unna. FeFo ønsker et system der alle som desinfiserer utstyret og får en attest fra FeFo skal ha mulighet for å fiske i FeFo sine elver en viss periode uten å måtte desinfisere på nytt. Videre må FeFos forpaktere kunne være sikre på at desinfiseringen er gjennomført på en god måte i henhold til instruks. FeFo ønsker innspill på hvordan dagens forpaktere og andre ser for seg en felles sertifiseringsordning innført.

Hermann Ananiassen:

Meget viktig. Man må samle forpaktere og mattilsy og bli enige om en felles ordning.

Børselv JFF:

To ukers varighet av attest.

Viktig at desinfiseringen gjennomføres riktig.

Viktig med informasjon i forhold til kanobrukere og fiskere ovenfor lakseførende strekning.

Lakselv grunneierforening:

Støtter en regional standard.

Forenkler plakaten til Mattilsynet.

Iverksetter sertifiseringsordning for desinfisering.

Attesten er gyldig 48 timer lenger enn fiskekortet. Attesten kan fornyes ved stempel

Sandnes IL:

For en liten forpakter er det gunstig at FeFo setter krav, godkjenner og administrerer desinfiseringen

Det må gis god informasjon om ordningen også fra kortselgere.

Kåfjord JFF:

FeFo bør sikre få men profesjonelle anlegg for desinfisering. Disse bør kvalitetssikres og delfinansieres av FeFo.

Sør-Varanger JFF:

Viktig å finne frem til en enhetlig praksis på desinfiseringen.

Porsanger Sameforening:

Riktig at attest skal gjelde alle FeFo vassdrag.

Mulig at det bør desinfisere ved flytting til ethvert nytt vassdrag.

Kostnadene må holdes lave eventuelt gjennom subsidiering.

Viktig med god informasjon, effektivitet og sikkerhet slik at smittefaren ikke øker.

Innspillsmøte Tana:

Det må fokuseres mer på desinfisering. Informasjon.

Felles ordning for desinfisering, men uenighet om hvor strengt.

Mer fokus på innlandsfiske og annet utstyr.

Innspillsmøte Stabbursnes:

Det er viktig at FeFo tar ansvar for ordninger med desinfisering av utstyr. Meninger om at det skal desinfiseres for hvert nytt vassdrag. Ble ikke svart på om det skal gjelde alle eller kun tilreisende.

Viktig med informasjon omkring desinfiseringsordningen.

Momenter til vurdering

Sørge for opplæring.

Hvordan desinfiseringen skal gjennomføres skal slåes opp på alle stasjoner.

Hva med desinfiseringen til Finnmarkinger? De reiser også utenfor fylket!

Andre forhold

FeFo ønsker også innspill på om det er andre forhold som bør sendes på høring.

Berlevåg JFF:

FeFo må øke innsatsen for verdiskaping, «man høster som man sår».

FeFo har mest å hente på å øke bistanden og samarbeidet med de lokale fiskeforeningene.

For hvert vassdrag utarbeides en helhetlig forvaltningsplan med fordeling av ansvar, også økonomisk, mellom forpakter og FeFo.

FeFo bør være med på å rekruttere ungdom til foreningsarbeidet gjennom gjensidig gode forpaktningsløsninger.

Lakselv grunneierforening:

Ingen detaljstyring.

Stor grad av selvstyre.

Det er for store forskjeller i reaksjonsmønster på regelbrudd.

FeFo bør vurdere å lage et rammeverk for oppsynet.

Ken-Roar Iversen:

Oppsynet i mindre elver etter fiskesesongen og i stengte elver er ikke godt nok for å hindre tyvfiske. FeFo burde samordne oppsynet i slike elver lokalt og bidra økonomisk.

Tanken om et enhetlig regelverk er bra men det er så store forskjeller mellom vassdragene at dette ikke går.

Kåfjord JFF:

Oppsyn bør kompenseres i forhold til km elv.

Sør-Varanger JFF:

Skape en felles forståelse om rammeverket for forpaktningene.

Lage en felles kontoplan, regnskaps- og budsjetteringsplan.

Porsanger Sameforening:

Retningslinjen bør sørge for størst mulig grad av likhet mellom elvene for å hindre lokale særordninger og eierskap til elva.

FeFo bør fungere som en klageinstans og ta opp uenighet, tvister og klager med forpakterne.

FeFo bør innføre krav til skilting og informasjon på samisk. I alle fall innenfor det samiske språkforvaltningsområdet.

Stabbursdalen elveeierlag:

Forvaltningsreglene bør reguler hvordan lokale og regionale interesser inkluderes og kan delta.

Innspillsmøte Stabbursnes:

FeFo må klargjøre hensikten med forpaktning slik at alle får en felles forståelse hva forpaktning er.

Lokale bør bli hørt i forhold til fisket. Medvirkning.

FeFo skal jobbe for de bosatte i Finnmark.

Strengere krav til hvem i reindrifta som har krav på kort og reaksjonsmønster i forhold til fangstrapportering.

Ingen detaljstyring, langsiktighet er viktig.

FeFo bør styre overordna gjennom vedtekter, driftsplan og økonomiplan

Det vil være uenighet mellom lokalt (forpakter) og overordna (FeFo) nivå. Kven skal bestemme kva?

Momenter til vurdering

Skal vi kreve at forpakterne er registrert i Brønnøysundregisteret?

Forhandling om endring av retningslinjer og kontrakt.